mandag 11. mai 2009

Kildekritikk.

Hva er det man må gjøre for å sjekke om en sak har de riktige faktaene? Det smarteste er jo alltid å finne ut om den samme saken har blitt skrevet av flere kilder. Og da snakker vi ikke om at det er en blogger som sier "Animal Collective er oppløst". Leser du det et sted er det flere ting å gjøre: man kan gå inn på hjemmesiden til bandet. Og/eller google det. Det er den sikreste kilden til akkurat denne saken. Leser du "Robert Plant ble født i 1956" kan du enten finne ut om han har en hjemmeside. En ting de fleste gjør er å stikke til Wikipedia med én gang, men dette har blitt mindre og mindre populært siden man fant ut at alle og enhvær kan skrive på Wikipedia. Der igjen er Google den smarteste kilden din. Står det samme årtall i over tre saker, så er det safe to go.
Man må huske på å lese nøye gjennom teksten og ta alt med en klype salt. Er man usikker på noe burde man sjekke kildene sine.
Det sammen nåt man skal skrive en sak - er det årtallet du har skrevet riktig? Staves navnet hans på den måten? Man skal være veldig obs på dette.

Nettvett.

Når man blogger er det viktig å passe på noen ting. Sånn som for eksempel at du ikke forteller for personlige ting. Bloggen din er offentlig (om ikke du har forandret på det) og alle kan lese den. Alle fra lillesøster til lærer og det er ting som ingen av dem trenger å vite om deg. Dette er vel det viktigste å passe på pga. personlige grunner siden ingen vil være en dårlig blogger. Det er selvsagt mye morsommere å lese om personlige ting, men det er ikke gøy for den som skriver når det er noen den personen ikke trodde at skulle lese bloggen som gjør nettopp det. Ikke bra.
Også er det generelle regler om å ikke avsløre navn og adresser, noe som jeg ikke tror er så farlig lenger på internettet, siden det har blitt så fritt. Men man burde fortsatt passe på å ikke avsløre FOR mye.
Man burde passe på om hva man skriver om hvem - det er jo ikke noe vits å skrive dritt om folk på nett og regne med at de aldri kommer til å se det.

Det viktigste er jo å huske på at det er fritt for alle å lese den og hvem som helst kan sitte og lese den.